Eventyreren PÅ TYNN IS!

Julen nærmer seg med stormskritt og snøen lar vente på seg. Lite snø betyr absolutt ikke at man ikke kan bruke fridagene i naturen. Et turalternativ som øker i popularitet her til lands er turskøyter. Denne vintersporten har lenge vært populær i Sverige, men det er først de senere årene vi nordmenn virkelig har fått øynene opp for lange turer på isen med turskøyter og skisko. På tirsdag spente jeg på meg turskøytene og prøvde meg på svenskenes favorittvintersport. Tynn is og overvann, kanskje ikke de helt optimale forholdene for en nybygynner, men etter noen timer på isen gjorde jeg meg særlig 3 erfaringer som jeg nå vil dele. 

På turskøyter kan man bruke fjellskisko eller skisko alt etter hvilken binding du bruker. 

1: TURSKØYTER GIR FLOTTE TUROPPLEVELSER

Når man suser innover islagte vann får man en ganske så unik naturopplevelse. Man tilbakelegger km´ere veldig mye fortere enn man gjør på føttene eller ski, og får på den måten sett mye på kort tid. Å skøyte inn trange sund eller tett på land var særlig kult. Man får da en helt annen følelse av fart. Trærne suser forbi og det tar kort tid å nå det man ser i horisonten. 

Vansjø ved Moss var et flott sted å begynne "skøytekarrieren". Vannsystemet var ENORMT og fullt av små øyer, holmer og sund. På få timer gikk vi nesten 35 km og fikk bare sett en liten del av innsjøen. Jeg må nok tilbake for å utforske mer av dette skøyteparadiset. 

Fordelen med å bevege seg fort i terrenget er at man får sett mye på kort tid. Å finne en førsteklasses lunsjplass var ingen sak med skøyter under føttene. Man får nemlig god oversikt over alt som ligger inntil vannkanten og sjeldent ser jeg så mange gapahuker på en tur. Det resulterte i lunsj i Kvernøyhuken.

Med på turen var kollega i Alfa, Terje Størset. Han har god greie på det meste innen sportsverden og turskøyter er en av de mange tinge han kan. Når jeg først skulle ta min første skøytetur, og det på tynn is, var det veldig lærerikt og betryggende å ha med en dyktig skøyteløper. Han ofret seg dessuten ved å gå foran. Hadde en av oss gått gjennom isen var det han. Luksus å ha en sånn sikkerhet.

Det har blitt mange lunsjer ved bålet dette halvåret. Det er alltid like bra! 

Dette har jeg aldri sett før, men på tirsdag var isen så klar at jeg kunne se mange døde fisk i godt frosset i isen. 

2: ISFORHOLDENE KAN VARIERE STORT

Før man tar på seg skøytene og legger ut på langtur kan det være lurt å lese seg opp på noen israpporter for området man skal til. I Vansjø-traktene har det vært en kald periode som hadde skapt et godt islag, men den siste tiden har temperaturene steget mye og isforholdene var derfor ikke de helt store. Med null snø og fin stålis var det lett å få en hvis anelse av isens tykkelse ved å se på sprekker i isen, luftlommer eller av og til frosne fisk. Isen holdt ofte ca 10 cm, som sies å være minimum tykkelse for uerfarne skøyteløpere. Dessverre var ikke isen 10 cm over alt, men varierte fra 15 til 0 cm, noe som førte til at vi måtte være overvåkne og se etter endringer i isformasjoner. 

Terje hadde med seg isstaver som ble brukt til å sjekke isens tykkelse. En tommelfingerregel er at isen er tykk nok om man ikke slår gjennom isen ved et hardt hogg. 

Isstavene ble flittig brukt på grunn av de varierende isforholdene. Typiske steder de ble brukt var der man så tydelige skiller i isen. Av og til gikk staven gjennom isen, og vi måtte endre kurs. 

Temperatur, nedbør og vannstrømmer påvirker isens tykkelse. Det var lærerikt å være med en erfaren skøyteløper første gang jeg var på langtur. Jeg ble tidlig fortalt at jeg måtte være særlig obs i det vi passerte siv, broer, brygger, odder, elveutløp osv. 

I løpet av turen fikk jeg oppleve både nydelig isforhold og usikre partier. Et sted var isen så tynn at jeg hørte den knase og følte den bevege seg under meg da jeg gikk over. En litt ubehagelig følelse, men det hjelper å vite at jeg har trent på å komme meg opp etter å ha gått gjennom isen.
 
Farten måtte tilpasses etter forholdene. Av og til kunne det være litt vanskelig å skille mellom åpent vann og islagte partier med mye overvann. Det er ingen god ide å komme i 20 km/t inn mot det åpne vannet her. 

Kastelinen bør være lett tilgjengelig. 

3: SIKKERHETSUTSTYR SKAL ALLTID VÆRE MED!

Skal man bevege seg over islagte vann må man ta noen forholdsregler. Islagte vann har opp gjennom årene tatt mange liv og må derfor respekteres. Erfaring og sikkerhetsutstyr er gull verdt om uhellet først inntreffer. 

Alt i sekken bør vanntettpakkes og særlig klærne. Du bør ta med et tørt skift slik at eventuelt våte klær kjapt kan byttes ut. Jeg har prøvd å løpe meg varm fremfor å bytte klær etter å ha gått gjennom isen, og det tar virkelig lang tid om været ikke spiller på lag. Så ikke slurv med vanntettpakkingen! 

Minstekravet til sikkerhetsutstyr er kasteline og ispigger. Begge bør være så lett tilgjengelig at det ikke tar lang tid før utstyret kan bli benyttet. Uten ispigger kan det være veldig utfordrende å komme seg opp av et hull i isen. Ispiggene gir deg det grepet du trenger for å komme deg opp. Dersom ispiggene av en eller annen grunn ikke skulle fungere kan også piggene på stavene gjøre jobben. Ispigger kommer gjerne med nødfløyte, som kan være kjekk å ha for å tilkalle hjelp. 

Ispigger har jeg hengende rundt halsen for å ha de så lett tilgjengelig som overhodet mulig. Da kan de kjapt gripes slik at man minimerer tiden i vannet. Disse har jeg av og til hatt med meg på skitur når jeg skal krysse islagte vann og elver. De veier lite og er fine å ha om uhellet inntreffer. 

Skulle du være så uheldig å gå gjennom isen er trikset å beholde roen og ta deg tilbake i samme retning som du kom. Der er isen trolig sikker og du reduserer risikoen ved å gå gjennom isen flere ganger på rad. 

Fler burde prøve seg på denne vinteraktiviteten. Det er et moro alternativ om snøforholdene blir/forblir dårlige!